Fri, som i fri programvare, refererer til frihet og ikke til pris. Denne definisjonen har vært i bruk siden midten av 80-tallet, men den første dokumenterte definisjonen kom i GNUs nyhetsbrev, vol. 1 nr. 6 [1], som ble publisert i januar 1989. Det er spesielt fire friheter som definierer [2] fri programvare:
Ved å innføre begrensninger ved bruken av fri programvare, som for eksempel tidsbegrensninger («30 dagers demoperiode», «lisensen går ut 1. januar 2004»), bruk («tillatelse til bruk ved forskning og ikke-kommersiell bruk») eller geografisk område («må ikke bli brukt i landet X») gjør et program ufritt.
Rettslige eller praktiske restriksjoner mot å kunne modifisere eller forstå et program, slik som å måtte kjøpe spesielle lisenser, skrive under Non-Disclosure-Agreements (NDA) eller – for programmeringsspråk som kan presentere koden på ulike vis – hemligholde den letteste måten for et menneske å forstå og endre et program («kildekoden») gjør programmet ufritt og proprietært. Uten friheten til å kunne forandre et program lever man i nåden til en enkelt leverandør.
Programvare kan i prinsippet kopieres og distribueres uten at det vil koste noe som helst. Om du ikke har tillatelse til å gi et program til en person som behøver det gjør dette programmet ufritt. Å spre et program kan gjøres mot betaling om du så ønsker det.
Ikke alle er like gode programmerere på alle områder. Det er også en rekke mennesker om ikke kan programmere i det hele tatt. Denne friheten sørger for at de som ikke har tid eller evne til å løse et problem selv indirekte får friheten til å modifisere programmet. Dette kan bli gjort mot betaling.
Disse frihetene er rettigheter, ikke irettesettelser, men for å respektere disse frihetene stilles det visse krav til en person. Enhver kan velge å ikke nyttegjøre seg av disse frihetene, men man kan også velge å nyttegjøre seg av dem alle. Det må poengteres at fri programvare ikke ekskulderer kommersiell bruk. Hvis et program ikke tillater kommersiell bruk og kommersiell distribusjon er det ikke et fritt program. Et voksende antall foretak baserer sin modell på helt eller delvis på fri programvare, inklusive de største proprietære programvareleverendørene. Fri programvare gjør det lovlig å tilby hjelp – det gjøres ikke til en tvang.
Engelsk ser ut til å være det eneste språket hvor det er en sterk tvetydighet mellom frihet og pris. Når man oversetter fri programvare til andre språk blir det «logiciels libre»; på fransk, «software libre»; på spansk, «software libero» på portugisisk, «fri software» på dansk eller tilsvarende terme for frihet i det lokale språket.
Åpen kildekode (open source)3. februar 1998, i kjølvannet av Netscapes kunngjøring om å slippe deres vevleser som fri programvare, samlet det seg en gruppe folk i Palo Alto, Silicon Valley, og foreslo å starte en markedsføringskampanje for fri programvare gjennom å bruke termen «åpen kildekode» (en. «open source»). Målet var å raskt kommersiallisere fri programvare og forbedre hvordan foretak og eventyrlystne kapitalister anså fri programvare i den raske, nye økonomien. Som et ledd i dette valgte de fullt bevisste å forbise de langsiktige spørsmålene (som filosofi, etikk og sosiale effekter) som er relaterte til fri programvare. Disse ble kun sett på som hinder for å nå et raskt akseptansenivå i økonomien. De foreslo at man kun skulle fokusere på de tekniske fordelene. [3]
Ofte anvendes, med gode hensikter, begrepet «åpen kildekode» (en. «open source») – som fra begynnelsen betydde det samme som fri programvare ifh. til lisenser og implementering – av folk som egentlig refererte til fri programvare. Idag har begrepet forandret definisjon og blir brukt til alt fra fri programvare til det i all høyeste grad propritiære «Governmental Security Program» (GSP) fra Microsoft. [4]
Libre SoftwareNår Europakommisjonen startet å behandle fri programvare på et regelmessig grunnlag forsøkte de å unngå tvetydigheten i det engelske språkets «free software» og misforståelsen «open source». De definerte derfor ett nytt begrep kallt «libre software». Denne termen har vist seg å holde uten å bli mistolket og misbrukt og brukes fortsatt som en synonym til fri programvare. Dette begrepet kan vare en løsning for de som er redd for å bli misforstått når man snakker engelsk.
[1]
http://www.gnu.org/bulletins/bull6.html
[2] For den fullstendige definisjonen, se
http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html
[3] For referanse, se http://www.opensource.org/advocacy/faq.html: How is "open source" related to "free software"? The Open Source Initiative is a marketing program for free software. It's a pitch for "free software" on solid pragmatic grounds rather than ideological tub-thumping. The winning substance has not changed, the losing attitude and symbolism have.
[4] I dette programmet betaler myndigheter og en rekke statlige foretak betydlige summer for et overfladisk innblikk i noen deler av operativsystemet Windows sin kildekode fra Microsoft sine kontorer. Det er mulig dette øker den «følte sikkerheten» men det er essensielt ubrukelig – spesielt siden de ikke vet om hva de har sett på faktisk det som er på maskinene deres. Og dette gir dem selvsagt heller ikke frihet.
Mer informasjon om viktigheten av fri programvare finner du her.